Artikkel
Williams (1939 - 1997) inntreden i klubben vår skjedde vel ganske få år etter klubbens fødsel. Riktignok var vel ikke William hva vi kan kalle en veteranbilmann, selv om han i årenes løp hadde vært eier av en god del eldre bilmerker som han flikket på for å få dem kjørbare.
Det er nok Alf Bryhn som må ta æren (eller skylda) for at det ble kontakt mellom William og Motorhistorisk Klubb. Forøvrig en kontakt som etter hva vi forstår var til både glede og nytte såvel for klubben som for William. Siden William dessuten også bodde på Spikkestad, ikke langt fra Alf´s bolig, var disse jo kjente fra tidligere. Da vi ble kjent med William var han en mann i sin "beste alder", som det heter.
Han var også ungkar og spelleman (eller heter det sprellemann?), men hans eventuelle "sprell" hadde allikevel ikke skaffet ham noe avkom. "Såvidt jeg vet", som han selv sa en gang. Han tjente til brød og smør og sikkert litt mer på Dyno Industrier på Gullaug, eller "sprengstoffen" som det også het. Hans interesse og inngående kjennskap til elektronikk ble nyttiggjort på Dyno hvor han bl.a. stelte med elektriske tennapparater, disse skumle boksene som får dynamittladningene til å detonere. Og det var nettopp hans evner innen radio og elektronikk som fikk William "koblet sammen" med klubben vår, da vi etterhvert fikk behov for speakertjeneste på våre løp. Og William stilte villig opp med sin VW varebil smekkfull av forsterkere, høyttalere, kabelruller og alskens "duppeditter" som måtte til. Mye av det hadde han bygget selv, men det virket. Vi hadde også glede av William som redaktør og produsent av "Motorhistorikeren" i de to årene han påtok seg denne jobben. Dessverre ble han offer for en smygende sykdom som gradvis lammet musklene hans, han sa selv at det var en arvelig lidelse som han kunne spore lang bakover i slekten. Han ble da også etterhvert lenket til rullestolen i flere år, men nektet å gi seg inntil han allikevel ikke orket mer i en alder av 58 år.
Tekst & foto: Øivind Langeland
