Da okkupasjonen var over og landet skulle gjenoppbygges var det et umettelig behov for materiell av alle kategorier. Mye etterlot tyskerne seg. For enkelte var følelsene så sterke at mye høyst brukbart ble ødelagt. Heldigvis var det også mange som så nytteverdien i herrefolkets etterlatenskaper. Den dag i dag er det fortsatt tysk materiell i bruk i en viss grad. Når det gjelder biler og motorsykler ble markeringer fjernet og de ble gjerne gitt en omgang med malerkosten.
Bildene som her gjengis etter tillatelse fra Tor Arne Vik viser hans far sin Stoewer som gikk i Vikersund. I motsetning til de allierte som til en viss grad klarte å standardisere relativt enkle konstruksjoner, så bygde tyskerne mye forskjellig og ofte unødig avansert rullende materiell. Avbildede bil av modell R180 eller R200 hadde en toliters rekkefirer på femti hestekrefter som forlangte 1,7 liter på mila ved landeveiskjøring og en snau liter til ved kjøring under dårlige forhold. Firehjulstrekk hadde den - med tre sperredifferensialer - i tillegg til firehjulsstyring. Denne funksjonen var det mulig å deaktivere ved behov. Fem girs kasse og to spiralfjærer ved hvert hjul gjorde ikke bilen mer enkel å reparere. Man kan bare tenke seg hvordan det kunne arte seg og skulle reparere en slik bil i førti graders kulde på vei til Stalingrad. Døden kom kanskje som en befrielse for mange som var tvunget til å delta i den galskapen. Denne type Stoewer ble bygd i ca tre tusen eksemplarer mellom 1936 og 1943. I tillegg ble det laget ca fire tusen biler uten bakhjulsstyring og med en 1,7 liters motor. Men helt fri for standardisering var heller ikke tyskerne. Biltypen ble også bygd av BMW med typebetegnelsen 325 i et antall av 3225. Med BMW's sekssylindrede motor. Også Hanomag plasserte en motor i bilen og de lagde ca to tusen vogner.
Bilen i Vikersund kom til nytte i årene etter krigen. Blant annet ble den brukt under bygging av fundamenter til kraftlinjer i Hallingdal. Sommeren 1947 var veldig tørr og bilen ble da brukt til henting av vann i elva i Flå da det skulle støpes. Etter hvert ble det originale tyske karosseriet fjernet og erstattet med et lasteplan og det som kan synes å være den fremre del av karosseriet til en Chevrolet personbil. Heldige er vi som har fått sitte på et lasteplan under fart helt lovlig. På bildet er Stoewer'en brukt som transportmiddel til orienteringsløp i Hønefoss i 1948. Rundt 1950 ble bile solgt, muligens til Eggedal. Hva som ble den videre skjebne er ukjent.
Tidligere svælviking Erik Jostad har i mange år samlet deler til slike biler. Han har endog hentet noen rester på Modum. Er vel ikke sannsynlig at det var mange slike biler i området, så meget mulig eksisterer det noen biter fra avbildede bil. Om noen vet mer tas opplysninger imot med takk.
