Motorsykkelen var tidligere ute enn bilen i Norge

– og kom først til Drammen

 

Kjetil Langsæther har gravd i gamle avisarkiver etter gammel motorhistorie. Det har ført til at han ga ut boka «Norske bilhistorier» på eget forlag. Tekstene fra avisutklippene som jeg viser til her stammer fra boka hans, som for øvrig anbefales sterkt.

 

I løpet av sitt arbeid avdekket han en hittil ukjent del av motorhistorien i Norge – nemlig at Norges første bensindrevne motorkjøretøy ble importert til Drammen. Det har i alle år vært ansett som et faktum at det første bensindrevne kjøretøyet i Norge var den Benz’en som kom til Gjøvik på slutten av 1895. Den skulle settes inn i rutetrafikk i Gudbrandsdalen.

 

Kjetil Langsæther kom imidlertid over tidligere ukjent stoff som forandrer historien. Han fant nemlig en annonse i Aftenposten, datert 21. juni 1895 med følgende tekst:

 

Offentlig Forevisning af den nye Motorbicykel

 

finder sted på Tullinløkken i dag efter kl. 7

 

i morgen fra 5 – 8 Efterm. Og iovermorgen efter Kl. 7

 

Hertil indbydes Forretningsverdenen, Sporten og alle interesserede

 

Ærbødigst

 

Theodor Koerner

 

Maskinforretning

 

Drammen

 

24. juni 1895 kunne folk lese følgende i Ørebladet:

 

«En såkalt motorbicycle har de siste dager fartet rundt i gatene i Kristiania. Den er stygg, siden den fullstendig savner de elegante formene som sykkelen har. Motorens plaffrende lyd og bensinlukt må være ubehagelig for føreren. Den sunne mosjonen en får ved å sykle, går en glipp av. Noen praktisk anvendelse vil nok ikke tingesten få – til det er den altfor dyr 1200 kr.»

 

En annen avis skrev følgende:

 

«Motor velocipeden viste seg i går ettermiddag på Carl Johan. Med en sort pusting som en petroleumsbåt pilte den fra Drammens Veien nedover Carl Johan. Som ett forholdsvis langsomt lyn passerte motorsykkelen forbi strand og oppover bakken til Egertorvet.»

 

En tredje avis hadde denne notisen:

 

«Om kvelden ble motorsykkelen vist frem på Tullinløkken for en masse interesserte syklister og andre interesserte. Rytteren pilte rundt plassen med en svimlende fart, mens andre med vanlige sykler pustet og peste for å holde følge. Og når han stoppet samlet det seg en stor skare med interesserte rundt vidundermaskinen. Den vil med sikkerhet bli å se i byen de nærmeste dagene.»

 

Vi vet vel ikke helt hvordan Theodor Koerners framstøt for å selge denne motorsykkelen egentlig gikk, men vi antar at det ikke var bare lett med et helt nytt produkt i et helt nytt marked. I februar 1896 dukket nemlig en «billett merket»-annonse opp i en av avisene med denne teksten:

 

«Motorsykkel til salgs for kr 1000,-«

 

Denne motorsykkelen ble avertert til salgs flere ganger, også i mars 1896. Vi må vel anta at det var vår venn fra Drammen som fremdeles forsøkte å få solgt motorsykkelen sin.

 

Ingen av avisnotisene sier noe om hvilket fabrikat denne motorsykkelen var. Men, det var i realiteten svært lite å velge mellom i 1895. Det er derfor ganske sikkert at fabrikatet var Hildebrand & Wolfmülller. Hildebrand & Wolfmülller var verdens første serieproduserte motorsykkel. Kildene er litt usikre på hvor mange motorsykler de produserte i fabrikken sin i München. Antagelsene er et sted mellom 800 og 2000 stk. i tidsperioden 1894 – 95. Motorsykkelen var ikke veldig stor og tørrvekta var bare 50 kg. Den hadde direkte drift på bakhjulet, det vil si at rådene var koblet direkte på bakhjulet uten noen form for clutch eller girkasse. Motoren var en liggende to-sylindret, vannkjølt firetakter på 1500 ccm. Effekten var 2,5 hk ved 240 omdr/min og topphastigheten var 40 – 45 km/t.  For å stoppe motorsykkelen var det en friksjonsbrems som virket direkte på fordekket.

 

Startprosedyren var omstendelig og brannfarlig – og mange Hildebrand & Wolfmülller-motorsykler brant rett og slett opp. Likevel er flere eksemplarer bevart, blant annet prototypen, og kan beskues på flere museer rundt omkring i Europa.

 

Thorbjørn Formo