1956-2019
En markant skikkelse innenfor den motorhistoriske bevegelse har forlatt oss. Kjell bodde hele sitt liv i Vikersund og var alltid en historisk interessert samler. Ved sin lune og blide måte å opptre på skaffet han seg et enormt kontaktnett blant motorhistorikere. Han var på arrangementer over det ganske land fra snøen gikk til den kom tilbake. Hvert eneste år. Et forslitt uttrykk sier ofte at noen er et levende leksikon. Når det gjelder Kjell så var det nettopp det han var. Et leksikon. Det er ikke mange forunt å kunne lagre slike mengder data som det Kjell hadde lagret i sitt hode. Først og fremst om biler og motorsykler, men også om gamle rockeband. Det er ikke få konserter Kjell har besøkt, og alltid forsøkte han å komme seg så nær scenen som mulig. Han skulle ikke bare høre, han skulle også se.
Mange er vi som har fått besøke garasjen på Heggen. Både der og i barndomshjemmet i Beverveien var hans samlerinteresse godt synlig. Samlere er ofte rotete, men Kjell skilte seg ut på det området. Alt var sirlig og nøye plassert i reoler og skuffer, på hyller eller hengt opp. Kjøretøyene hans var også av høy kvalitet. Intet var overlatt til tilfeldighetene, men det plaget ham at han ikke rakk å kjøre dem så ofte som han ønsket.
Kjell var medlem av Motorhistorisk Klubb Drammen i ca 40 år, og da Norsk Motorhistorisk Senter på Burud ble startet var han en selvskreven mann til å ta seg av den delen som etter hvert har blitt et landskjent museum. Hver eneste lille duppeditt kjente han historien til. Enten det var et par ski, et gammelt kjøleskap eller en moped. Igjen – et levende leksikon som ble konsultert av folk fra nær og fjern. Var det veteranbilløp var Kjell svært ofte en av de som sto på post. Etter eget utsagn gjorde han det fordi han på den måten fikk se alle kjøretøyene og prate med alle deltagerne.
Dessverre ble den psykiske helsen etter hvert dårlig og han så ingen annen utvei enn å avslutte sin egen livshistorie 26. september 2019. En del av reisverket på Burud er borte og mange er vi som kommer til å savne Kjells tilstedeværelse. Undertegnede har vært så heldig å kjenne Kjell i om lag førti år, og mange diskusjoner har vi hatt. Om viktige og uviktige ting. Noen ganger var vi enige, andre ganger ikke. De nærmest ukentlige telefonsamtalene opphører nå, og det vil skape et tomrom i hverdagen. Et tomrom hans nærmeste naturlig nok vil kjenne mye mer på. Vi takker for hva Kjell har betydd for klubben, for enkeltmennesker og ikke minst for den nasjonale motorhistoriske bevegelsen.
/Asle W
