Historien om en motorsykkel

Historien om en motorsykkel

 

Thorbjørn Formo

 

Marie C. Fjerdingstad ble født 29.9.1890 i Wisconsin, USA. Familiehistorien kjenner jeg svært lite til, ut over det at hun tok over farens gullsmedforretning før krigen i Åmot på Modum og drev den videre sammen med sin søster Klara. Fjerdingstad er et lokalt stedsnavn ikke langt fra Åmot, men over grensa til Øvre Eiker kommune. Hennes familie var altså fra traktene før de dro over til Statene.

 

Når familien kom tilbake fra Statene og når Marie og Klara overtok gullsmedforretningen vet jeg ikke. Det som derimot er interessant for denne historien er at 21.3.1934 kjøpte Marie en ny motorsykkel, en DKW TM 250 av Kåre Borgersen i Åmot. I 1937 gikk Kåre sammen med Thorbjørn Wold i firmaet Wold & Borgersen AS i Åmot. På grunn av registreringsdatoen går motorsykkelen for å være en 1934 – modell, men den er produsert i 1932. Registreringsnummeret var F – 14734 og prisen var kr 880,-.

TM’en på tur i Sigdal i 1935. Den unge «sjåføren» har kjøreutstyret i orden, men var nok bare passasjer på turen.

 

Per Ole Buxrud forteller følgende om søstrene Fjerdingstad og TM’en: «Det var Marie som kjørte motorsykkelen og Klara hadde plass bak henne. Da de fyra opp totakteren husker jeg at det var voldsomt med røyk. De hadde nok for sikkerhets skyld nok olje i bensinen. Når de skulle til hytta på Øst-Modum, var det alltid spennende for oss guttunger. Det var nemlig ikke hver gang de klarte svingen på torvet i Åmot.»

 

Under krigen beslagla tyskerne, som kjent, stadig flere biler og motorsykler. Vi må tro at en tyskprodusert DKW var spesielt interessant for dem. Sykkelen til Marie sto gjemt i et gammelt, skeivt skur i hagen i uthuset. Marie skjønte nok etter hvert at det hastet å få sykkelen unna. Fire karer fra hjemmefronten, hvor Per Ole Buxruds onkel Stein Therkelsen var med, fingerte derfor et innbrudd. De tok med seg TM’en til et småbruk oppe i åsen som heter Laupet. Stein Therkelsen bodde der med sin kone Kari. Der gjemte karene den under masse høy i utløa. Etter et par dager begynte det å lukte sterkt av bensin, så TM’en ble plassert bak en stor stein oppe i skogen. Der sto den resten av krigen.

 

Når tyskerne dukket opp for å beslaglegge sykkelen, trodde de ikke på hennes forsikringer om at den var stjålet. Marie ble derfor arrestert 2.10.1944 for «unndragelse av motorsykkel fra tysk rekvirering». Hun ble overført til Grini 6.10.1944 og satt der i drøyt fem måneder før hun ble løslatt 22.3.1945.

 

Marie tok sykkelen i bruk igjen etter krigen, fortsatt med reg.nr F – 14374. I november 1958 ble sykkelen av en eller annen grunn omregistrert til F – 51091, men fortsatt med Marie Fjerdingstad som eier. I 1962 ble skiltene levert inn. I dag har sykkelen igjen sitt originale reg.nr., altså F – 14374.

 

Litt historikk om TM 200/TM 250 - modellen

 

1. april 1928 gjorde de tyske myndighetene motorsykler inntil 200 ccm avgifts- og førerkortfrie. Vi snakker altså om datidens «mopeder» i Tyskland. DKW-fabrikken var godt forberedt på denne endringen og var klar med en 2oo ccm – modell, E 200. Takket være dette og sin nye samlebånd-produksjon var DKW med sine 43 000 produserte motorsykler verdens største motorsykkelprodusent i 1928. Så kom det store børskrakket i 1929 som førte til vanskelige økonomiske tider og stor inflasjon over hele verden.

 

Fabrikken hadde et stort tilbud av forskjellige modeller på denne tida. Det var 175-, 200-, 300- og 500 ccm- modeller. I tidsperioden 1930-33 kunne de levere 7 forskjellige 200 ccm-modeller, delvis etter hverandre og delvis overlappende, nærmest i et slags byggekloss-system.

 

Det var rørrammer eller pressede stålrammer, med to- eller tre-girs blokkmotorer eller med motorer med separate girkasser. Det var nok også sånn at fabrikken brukte opp overskuddsmateriell fra tidligere modeller i disse trange økonomiske tidene. Et eksempel på det siste er den sylindriske lykta på TM’en som jo bærer mer preg av 20-tall enn 30-tall.

 

TM-serien er altså delvis satt sammen av overskytende materiell. Den var følgelig litt gammeldags og ble ingen salgs-suksess. Det ble kun produsert 850 stk. av TM 200. Det som er mer interessant i denne sammenhengen er at det bare ble produsert 74 eksemplarer med 250 ccm – sylinder, TM 250. Disse var nok lite interessante på det tyske markedet, siden man der altså måtte ha førerkort og betale avgift på dem. Det var ikke stor forskjell på ytelsen heller, TM 200 har 6 hk, mens TM 250 har 7 hk. Vi må derfor anta at disse 74 eksemplarene gikk til eksport. Dette styrkes av at vi gjennom DKW-klubben i Tyskland ikke kjenner til noen eksemplarer der, mens vi vet om 2 – 3 stk. i Norge.

 

DKW-importøren i Norge, With & Wessel AS, skrev følgende i et brev, datert 28. juni 1933, til sin forhandler Brun & Boije i Trondheim:

 

«Disse tilstande (her mener de inflasjon og prisøkninger) har tvunget oss til nu fremover kun å selge fra lager uten å importere nye ordres. Vi har endda en hel del på lager, dog ikke større modeller og kan vi bortset fra den «Block 300» vi sendte i går fremtidig kun levere «Block 250» dessuten har vi adskillige «TM 250». Det er selvfølgelig intet iveien for at der kan optas ordres på de større modeller men må De da fra vor side regne med et pristillegg av ca. kr. 60,00.»

 

Dette brevet viser tydelig at «adskillige» TM 250 havnet på det norske markedet, uten at vi vet det nøyaktige antallet.

 

Nytt liv for TM’en

 

I 1982 overtok Finn Ellingsrud fra Geithus TM’en. Han kjørte forbi ett hus i Åmot hvor det sto et motorsykkelvrak ved siden av garasjen. Sykkelen var relativt komplett, men ganske rusten og i dårlig forfatning. Finn kjøpte likevel sykkelen og gikk i gang med å skaffe deler og restaurere den.  Harald Vik fra Simostranda restaurerte motoren, mens Finn gjorde resten. Det var ikke bare enkelt med deler til en så sjelden sykkel, så restaureringen tok 10 år og resultatet ble veldig bra. Når restaureringen var ferdig brukte Finn sykkelen en del, men etter hvert ble den bare stående. I 2006 solgte han derfor sykkelen til Gorm Syvertsen på Darbu. Der inngikk den i Gorms flotte samling av ti DKW – motorsykler samt en bil. Når Gorm bestemte seg for å avvikle samlingen sin i 2018, var jeg så heldig å få overta stafettpinnen. Jeg fikk overta TM’en. Siden jeg bor i Modum forblir TM’en i det området hvor den bestandig har vært. For tida står den utstilt på museet på Norsk Motorhistorisk Senter på Burud.