Søndag 18. august var det atter treff på Nesbyen. På grunn av ustabilt vær var vi litt usikre på deltagelsen i år. Men som vanlig ble det sol og gode temperaturer. Mange av fjesene vi ser på Burud ser vi også igjen på Nesbyen. Vanligvis har vi vært et antall karer som har kjørt bussen oppover. I år ble det bråbestemt at vi skulle på tur, og siden vi ikke var så mange kjørte vi Transit Maje. President og visepresident i vanføregruppa, en nordlending fra Lier, en bilfabrikant fra Skotsmoen og redaktøren.
Ganske artig å kjøre gammel politibil. Selv om bilen er borti femti år gammel og ikke akkurat slik dagens politibiler fremstår så får vi voldsom respekt på veien. Selvfølgelig holder vi oss til fartsgrensene og det medfører en lang rekke av biler oppover riksvei 7. Med unntak av en bil og en motorsykkel så var det ingen som turde kjøre forbi. Verken oppover eller nedover. Bilen med Egon Olsen bak gitter i bakruta vekker voldsom oppsikt, og hyggelig var det at folkene i møtende operativ politibil vinker og smiler og hilser med sine blålys.
På Nesbyen er det mye rart. Ca 800 kjøretøyer i år. Som nevnt mange kjente fra flere kanter av landet. Og himla mye rart å se på . Man kan jo beundre de som kan ivareta 10 tonn og 10 meter med amerikansk lastebil. Massivt og blankt. Beundres kan også han som med sin gamle Harvard jager gjør de mest hasardiøse krumspring oppe i luften over hjembygda til Tubfrim og DEFA.
Det er alltid morsomt å se alle fine og mindre fine kjøretøyer med to eller atten hjul, men det artigste er som regel å observere alle mer eller mindre underlige skruer som går rundt. Felles for alle er at de koser seg. Noe bytter eiere, noen får nyttige tips, noen fyller på i allerede velfødde mager, og noen går forelskede rundt hånd i hånd.
Som de autoriteter vi var fant vi det også nødvendig å ta pølsebusjef Bjørn litt i skole. Han var mistenkelig blid og ble derfor tatt inn til avhør da man antok at han bedrev noe fanteri. Etter lett tortur ble han satt fri og fikk fortsette på sin tur i rurale strøk.
