UDØDELIGE HESTER I ALLE VARIANTER

I anledning kverulantene i dugnadsgjengens vel gjennomførte Transporthistoriske Treff, er tidligere redaktør og nå medarrangør gjesteskribent.

 

God markedsføring ga godt frammøte. Drøyt sytti historiske kjøretøyer, med andre besøkende betydde det flere hundre mennesker på plassen. Det var stapp fullt, men helt uten noe stress.

 

Burud var altså fylt til randen av store og små kommersielle kjøretøyer på 1. mai. Mange veldig store. Som vanlig i slike sammenhenger var det mest Volvo og Scania, men også noe mer sjeldent. Mye gærninger som driver med bil, og litt ekstra vill i nikkersen må du være for å drive med gamle lastebiler. Må ikke bare være vill i nikkersen, men også ha ha god plass, like tunge løft og gjerne ha ei lommebok med mye dollar, euro og svenske-kroner i. Eller norske kroner.

 

Lyngdal i Numedal er ei sjarmerende bittelita bygd inni skauen, men i lastebil- og maskinsammenheng ei stor bygd. Der bor Arnt Bakke som stilte på Burud med både Volvo, Scania og Chevrolet. Langt mer eksotisk er bilen til sambygding Geir Hvamb. Han kjører Pegaso. Spansk lastebil oppkalt etter den udødelige og bevingede hesten Pegasus i gresk mytologi. Hans 17,5tonns 1988 Pegaso Troner er eneste registrerte bil av sorten her til lands. Det var RSA som i 1988 startet import av det spanske merket. Moroa ble svært så kortvarig og kun fem biler ble solgt. Kjempemorsomt å bli beæret med besøk av en sjelden bil.

 

Flere fremmede fugler var på plass. Steyr lastebil er ikke lenger dusinvare, det er heller ikke Renault Colorale eller den engelske trehjulingen Reliant. Litt, men bare litt mer vanlig er Ford Transcontinental og Peterbilt. Ellers så vi Mercedes og Dodge, familen Tanbergs MAN’er, det var Iveco, Magirus og en enslig Ford Cargo. Der var Volvo Sugge, Jeep og Bedford, samt en tungvekts fyr fra Darbu.

 

For oss macho-gutta som liker realt stål var det godt at alle hadde tak. Og det var dumpere, flatvogner, en aldeles nydelig tømmerbil, en eldgammel Scania med verdens vakreste skap innredet som boenhet, det var bergingsbiler, septikbil, frysevogner, pickuper, brøytebiler, trekkvogner, varevogner og pene kvinnfolk. Og skjeggmopsen Jan Paulsen på en tre meter lang varesykkel. Alt var en fryd. Vi manglet DAF, Mack, Western Star, International og Tatra – blant mange andre. Der var heller ingen Caterpillar, men en katt. Moro at noen velger å bruke tusenvis av dieselkroner på en Burud-tur. Det kom folk fra Gjøvik, Sarpsborg og fra de dype skoger i Telemark. Kanskje noen enda mer langveis fra for alt vi vet.

 

Å bøye adjektiv kan være artig. Dagens adjektiv er gøy. Gøy – gøyere – gøyest. Noen ytret ønske om gjentagelse neste år. Vi får se. Kanskje.

 

Takk til alle som møtte opp og takk til det alltid tilstedeværende og oppofrende pølsefolket.

 

Asle

 

 

AsWa