Artikkel
Fyren med de olme svarte øya har opplevd å bli satt på skolebenken.
Lenge siden redaktøren har tatt i mot ordre fra noen, men under trusler om offentliggjøring av episoder fra mitt liv så lot jeg meg kue. Dagen i dag går med til å lære bruken av vår nye nettside.
Overlærer, superpedagog og streng it-guru Jostein ga meg oppgaven å skrive om meg selv..... Fra skoledagene husker jeg at mine norsk-lærere stadig kommenterte at stilene mine hadde svært gode poenger, men at de var alt for korte. Det var da jeg innså at lærere stort sett er teitere enn resten av befolkningen. Hvorfor i svarte lage masse arbeid ut av noe som kan gjøres enkelt? Denne filosofien har fulgt meg resten av livet. Jeg har ikke så mye sans for selverklærte eller valgte autoriteter som ser det som sin livsoppgave å gjøre det vanskelig for folk. Det var de samme lærere som under presentasjoner av alskens vanvittige teorier vaksinerte meg mot alle religioner. Imidlertid så jeg alltid viktigheten av å ha et godt språk, og jeg var den eneste i min klasse som likte nynorsk. Og så lærte jeg at det er moro å skrive om meningsfylte og gjerne humoristiske saker. Fantasien og språkbruken har både før og nå ført til diskusjoner og oppstandelser. Så noe godt har disse lærer-folka tross alt gjort.
Men dette er jo en motorhistorisk klubb og ingen forening for fordypning i andres sjel så det er vel mer relevant å fortelle om mitt bilhold. Pubertetens litterære nysgjerrighet ble i ulike doser fordelt mellom Coctail, Kapital og boken Berømte Biler. I sistnevnte publikasjon ble jeg forelsket i en bil og som femtenåring kjøpte jeg min A-Ford for fire tusen kroner - og har den fortsatt. Så har det blitt noen andre på både to, fire, seks og ti hjul. Og noen uopptalte artikler om dere originaler jeg omgås har det blitt gjennom årene. Det har jeg inntil videre tenkt skal fortsette. Da vet dere noe om meg, men jeg vet mye mer om dere. Mor mi sa forresten alltid at jeg var pen. Det ser dere jo at stemmer :)
