Noen er tøffere enn andre
Mye tøffere enn andre også. Hva annet skal man si om en haug 70-åringer som hopper fallskjerm? Noen av dem med opptil fem tusen hopp. Og lever gjør de i beste velgående.
Vi fyra vår trofaste buss på Burud kl 0900 på morgenen i et helt utrolig flott vær. Etter en drøy time var vi på lass på Tuven, Notodden Airport. 63 fot over havet. Der var vi slett ikke alene. Formidable 17.500 besøkte flyplassen denne dagen. Og hva vi fikk se !!! Akrobatflyvninger av den ene gærningen etter den andre. Skal kanskje ikke kalle dem gærninger, for dette er karer som kan sitt fag og har den totale kontroll over sine maskiner. Vi fikk se Antonov som står nesten stille i lufta, formasjonsflyging og helikopterdans. Og vi fikk se Norges første elektriske fly. Vi fikk se fly fra før krigen og helt nye fly.For å nevne noe.
Overflyging og oppvisning med F104 Starfighter som kom fra Bodø var også noe som pirret trommehinnene. Svenske forsvaret sitt Viggen var også i år på plass. Denne gang landet det og fløy oppvisning i to omganger. Kappkjøring bil jetfly høres kanskje litt underlig ut, men så skjedde. Toyota Supra med 1050 hestekrefter mot den svære jageren. Fra ende til annen på rullebanen. Viggen vant. Med fattige to tiendedeler !
DC3 Dakotaen som står på Torp måtte også i år melde avbud pga motortrøbbel. Disse problemene går dessverre på tredje sesongen nå. Den nye motoren havarerte nylig mens flyet var i lufta. Godt er det da at maskinen er fullt flyvedyktig på en motor. Det kan både ta av, fly og lande med en motor. Vi skulle også være så heldige å få se et par av Forsvarets F16 jagere. Også dette gikk fløyten da de rett etter avgang fra Ørlandet fløy rett inn i en flokk fugler og av sikkerhetsmessige årsaker måtte returnere. All dynamitten som skulle avfyres når F16 var på besøk ble uansett fyrt av. Det blafra i øra, varmen slo imot oss og røyken velta opp. Virkelig noe for små gutter i store kropper. Vi hadde mange fine timer med mye lyd og lukt. Definitivt tilbake neste år. Og i 2020 kommer noe så sjeldent som en norskeid Spitfire. Bare å glede seg.
På vei hjem igjen gikk gamle Volvo-purka så godt at vi nesten ikke lagde kø oppover bakkene mot Meheia engang. Tradisjonen tro når vi er på tur så spiste vi selvsagt middag. På Svære Hønnet, eller Big Horn som det heter å utenlandsk. I bergstaden Kongsberg. Her forsøkte Lars Hagavold, presidenten i klubbens vanføregruppe å være fin. Ved å pynte på navnet og presentere seg som Hagevoll. Å være fin er en rolle som kler den gamle sliulen dårlig. Det gikk dritt :)
Atter en fin dag og tur er over. Litt vemodig at nesten hele sesongen er over. Fin har den vært. Nå gjenstår egentlig bare NMK's oppvisning på Travbanen, den formelle overtakelsen av Burud fra Øvre Eiker Kommune til Stiftelsen Norsk Motorhistorisk Senter, og vårt årlige møljelag oppunder jul. Mer om disse sakene blir kunngjort senere.
Se masse bilder fra Notodden Airport her:
