Dermed ble Dennis ´en -som hadde fortjent en atskillig bedre skjebne- forvist til et relativt kummerlig skur inne på Drammen Glassverks område på Svelvikveien tett ved Drammensfjorden. Daværende brannsjef Holst sammen med verksmester Ole Skogen og brannkonstabel Ragnar Dyve var de som var ansvarlige for denne respektløse handlingen, ettersom hverken brannvesenet selv eller Drammen Museum hadde tilfredsstillende lagringsplass til klenodiet.
Da Trygve Conradi senere overtok rollen som byens brannsjef , lot heller ikke han til å ha den helt store interessen for å ivareta Dennis´en. Han var imidlertid positiv til at Motorhistorisk Klubb - Drammen kunne få lov til å sette bilen i kjørbar stand.
En annen av byens brannsjefer, Odd Vestrum, antydet en fremtidig bruk av dagens brannstasjon som et brannmuseum, uten å kunne tidfeste dette nærmere.
Altså et temmelig "vinglete" syn på brannbilens fremtidige skjebne, og noe som førte til at Øivind Viker og undertegnede tok et ansvar og iverksatte en hasteaksjon for å redde bilen fra ytterligere forfall.
Om kvelden fredag 26. april 1974 ble Dennis´en derfor trillet ut fra sitt beskjedne husvære inne på Drammen Glassverk, og ved hjelp av en av Wessel Kulforretnings lastebiler tauet til Øivind Vikers hjem en kilometers vei ute på Svelvikveien hvor den ble parkert over natta. Dagen etter gikk så ferden videre til nevnte firmas verkstedsbygg i nærheten av Tollboden for en grundig rengjøring i vaskehallen.
Deretter ble Dennis´en tauet til Fridgeir Normanns verksted på Åssiden til en dugnad for å gjøres ytterligere presentabel og kjørbar til det forestående Drammensløpet. Det skulle by på en viss utfordring å få motoren -som hadde magnettenning- til å starte. Men vårt biltekniske ekspertteam bestående av Ragnvald Ødegaard, Fridgeir Normann og Kai Martinsen klarte etterhvert å få liv i den gamle motoren og foreta en kort prøvetur for egen maskin i nærområdet.
