Red's

En fast spalte i Motorhistorikeren

Svinaktig lenge siden siste Red's så nå er det på tide.

Alle redaktører har jo sine forbilder. Mine er journalistene Melvin Snerken og Leif Hagen.

Første gang man inntok rollen som nyhetsformidler i MHK var en gang for ca 35 år siden. Og gud bedre så mye en har opplevd på disse årene. Har ikke hatt redaktørrollene alle årene. Litt til og fra. Fra 2013 da vi etablerte nettløsningen vår har jeg holdt i roret. Vært med på mye rart, fått mye ros og litt kjeft. Og ikke minst blitt kjent med en hel masse fantastiske mennesker. Så får vi se hvor lenge jeg gidder holde på. Og hvor lenge lesere og styret orker å ha denne til dels brysomme fyren i rollen. Rollen er ikke bare redaktør, men også klagemur. En slags blanding av sivilombudsmann, riksrevisor og fagforeningsformann. Det tar til tider mye tid og energi, men er til tider skrekkelig morsomt også.

 Nå skal nettsiden oppgraderes for langt bortimot hundre tusen blanke kroner. Blir spennende å se hva det vil medføre. MHKD har nok hatt landets mest leste og mest innholdsrike nettside i vår kategori. Bedre skal det bli. Det blir lettere å publisere levende bilder, og kanskje åpner vi egen nettbutikk.

Noen høydepunkter har det definitivt vært. Da Norge Rundt var på Burud og vi lagde trafikkork i Øvre Eiker var stort. Det var kø fra både Hadeland og Russland. Hvor mange pr-kåte mennesker som var innom var helt umulig å fastslå, men det var jækla mange. Folk er livredde for å holde tale i et bryllup, de er livredde for å spørre andre om hvordan de egentlig har det. Men på TV vil de gjerne. Mennesket er et snodig dyr.

Et annet høydepunkt var besøket i garasjen til han som den gang var vår konge. HKH Kong Olav V. Å bli servert rojal lunsj i en garasje full av flotte biler var stort for en ung herre. Og få prøvesitte bilene…..

Har dekket turer til øst og vest – syd og nord. Har dekket morsomme og mindre morsomme løp og arrangementer. Fester og snorklippinger. Tidene forandrer seg. Det skulle tatt seg ut i dag om ingen kom av danskeferja fordi en brannbil sperra hele sulamitten. Fordi brannfolka mangla en del på å være edrue. Gjorde ikke noe det den gangen. Har dekket noen turer med Arild Karlsens mer eller mindre driftssikre busser. Og museumsbesøk og pornofilmframvisninger i Hallingdal.  Og flyturer. Meget varierte kulturopplevelser.

Et av høydepunktene hva turer angår har vært skrotsafari – nå omdøpt til gullsafari - med vår egen buss på Finnskogen. Der var det sur vind og søt vin. Masse originale hyggelige folk som bodde der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Men hva disse fargeklattene kunne vise fram. Skikkelig redneck-land borti der. En av våre folk kjøpte en golfbil ingen skjønte hva han skulle med. Betalte kontant. Står der borte ennå om ikke en annen tullebukk har kjøpt den.  Virker som alle vil ha reprise på den turen. 

Så har nok redaktøren truffet spikeren midt på skallen et par ganger med sine ymt om kulørt økonomi. Folk som blir sinte av slike hentydninger legger jo alle korta åpne. Jækla morosamt. Men det var før i tida det også……..

Saksøkt blir enhver redaktør. Så også denne. For å ha kalt en navngitt kjeltring for kjeltring. På trykk. Etter en dramatisk sheriffoperasjon på Werpsletta. Man tok ingen smålige hensyn til almen samferdsel da riksveien ble sperra i jakt på en banditt med andres møkk under nægla. Det var den gang det var lensmannskontorer overalt. Noen naboer som bivånte de hemmelige agenters adferd ringte purken som kom for fulle mugger fra både Modum og Øvre Eiker. Råstilig. Fangsten ble overlevert og arrestert, og redaktøren etter hvert frikjent for ærekrenkelser. Fikk attest fra onkel Politi om at kjeltringen var kjeltring. Tenk det !!!  Hadde neppe latt seg gjøre i dag det nei. Men fytte hælsinga så artig.

Ikke alt er moro og hyggelig å skrive om. Som veldig mange vet valgte en av våre mest aktive medlemmer å forlate denne verden. Nettopp på Burud, det stedet som betød så uendelig mye for ham. Etterpåkloke kan vi ikke være, men vi kan lære. Vi må våge og spørre og gå litt under huden på andre dersom vi mistenker at alt ikke er helt bra. Gamle biler og motorsykler kan erstattes – mennesker kan ikke det. Minneord er ikke på langt nær så hyggelige å skrive som gratulasjoner med runde tall, brylluper eller babyer. Det siste er ikke plagsomt ofte.

Men så er det alle de små høydepunktene i moderne tid. Burud og nettsiden åpnet en ny verden for hobbyen og alle de fine menneskene som ivaretar ikke bare kjøretøyhistorien, men alt mulig annet rart. Noen samler på fingerbøll, en avdanka jernbanemann samler på kvinnfolk, noen står i pølsebua og samler på mettet fett. Har misforstått definisjonen på kroppsbygging. Det samles på sko og myrull, hesteredskaper, fotoapparater, gardstaurer, eggekokere, latinske ordbøker. Ja alt mulig. Det gjør jo folkene så spennende.

Dere skal alle vite at hver eneste en av dere er en liten viktig brikke i det som utgjør den motorhistoriske bevegelsen. Snart er det en ny sesong som åpenbarer seg og vi er klare for nye opplevelser. Først og fremt på Burud. Tror vi kan være så bråkjekke og påstå at makan til anlegg finnes ikke i vår del av verden. Det skal vi virkelig vite å verdsette, vårt eget lille paradis.

Mye har blitt skrevet. Noe er nevnt - mye er ikke nevnt, men absolutt alt fra 1972 og fram til i dag ligger her på nettsiden vår. Mye mer skal skrives. Av meg og helst mange andre.

God vinter, vår og sommer. Redaktøren gleder seg til å se alle sammen. Gleder meg til å ta bilder av biler og motorsykler, bikkjer og folk. Og skrive mer eller mindre seriøse kommentarer. Noen særdeles få av dere gir meg litt stoff i ny og ne. Jeg tar gjerne imot mer. Da snakker vi altså om stoff til artikler. Avstår høflig fra narkotikum. Om noen skulle lure.

Det är 2020 och nu kör vi jävlar !!!

Asle