Artikkel
De fleste av oss har noen gamle ideer og drømmer vi bærer på i årevis. Noen ganger blir det hele litt mer konkret enn tanker og funderinger. Og en sjelden gang oppfylles utrolige drømmer. I redaktørens tilfelle dreier det seg om et tjern på Modum. Et tjern som bærer oldefar, fanejunker, småbruker og herredsstyremedlem Peder sitt slektsnavn. Dette tjernet som man i en mannsalder mer eller mindre regelmessig har besøkt for å kjøle seg ned på varme dager.
Tjernet har også vært bygdas søppeldynge. Det var for ikke så veldig lenge siden både vanlig og akseptert å dra det man ville bli kvitt ut på isen. Vårsola ordnet resten. Ned i dypet gikk landbruksredskaper, blikkbokser og skrot av alle mulige typer. Kanskje ei og annen sjøldaua ku. Og noen biler. Det eneste som så langt har blitt brakt på land igjen er en sinkbøtte full av glass. Bøtta fulgte med ei abbor-ruse opp fra dypet.
Men så var det disse bilene da. Med sikkerhet er det to stykker der. For alt vi vet kanskje adskillig flere. På 1950-tallet var det en Chevrolet fra tyvetallet som møtte sin våte grav, og på 60-tallet tok en etterkrigs blå Fiat samme turen.
Kanskje er det slike som ligger på tjernets bunn - i hvertfall noe lignende.
Dette måtte man jo finne ut av. Etter flere års prat om at det hadde vært moro å få en dykker til å se på herlighetene ble planene til virkelighet. Den vakre dagen fjerde august 2021 var vi ni personer som dro til skogs. Den nevnte froskemannens utstyr ble lastet opp i en traktorskuff. Sammen med ekkolodd og undervannskamera. Vel framme ble det rodd litt rundt med ekkoloddet, som fortalte at det var mellom fire og fjorten meter dypt i det 28 mål store tjernet 185 meter over havet.
Ubetalt roer Bent
Nevnte froskemann med døpenavn Kåre Hoel. Har aldri hørt at han er i familie med den tidligere kjente og tjukke skuespiller Willie Hoel – så han er nok ikke det. Nåvel, Kåre gikk til vanns og hang i line etter robåten. Han ble skummelt fort borte og sendte opp brukt luft som materialiserte seg som brune bobler på overflaten. Brune bobler ja. Så grumsete var vannet at frosken vår ikke så noen verdens ting. Han klarte ikke en gang å lese av sin egen dybdemåler selv om han holdt den helt opptil maska. Armen kunne han kjøre rett ned i gjørma, men han fant også fast fjell. Etter et par-tre forsøk med akkurat samme resultat var det ingen annen råd enn å gi opp hele prosjektet. Bilene som man i sine bokstavelig talt våte drømmer hadde sett bryte overflaten skal få ligge i fred til evig tid. Sammen med alt det andre som vi ikke vet hva er.
Man kan vel si at man ble spart for mye arbeid, men vi hadde en både hyggelig og spennende dag helt utenom det vanlige. Slike ekspedisjoner kan anbefales på det aller varmeste – kjempegøy.
