I garasjen hjemme
En fin formiddag i juni besøkte jeg en hyggelig mann og hans kone i Åmot i Modum.
På inngangsdøra til garasjen sto det ganske enkelt kun ett navn. Ikke mannens navn som er Harald Bache, men rett og slett Jaguar. Da forstår sikkert de fleste som leser dette at her kommer det til å handle om Jaguar.
Harald som er en godt voksen kar på 77 år er nemlig Jaguar entusiast. Han er den lykkelige eieren av en 1953 modell Jaguar XK 120 DHC. Dette er en av kun 1.472 XK 120 biler som er bygget i versjon DHC med venstreratt.
Fra aluminium til stål karosseri
Jaguar XK 120 som er designet av William Loyd debuterte på Earl Court Motor Show i 1948. Med den nyutviklede XK motoren under panseret var Jaguars nye sportsmodell en sensasjon. Ordrene på verdens raskeste produksjonsbil rullet inn fortere enn Jaguar greide å levere. Noe måtte gjøres for å øke produksjonskapasiteten. Karosseriet var fra starten av bygget opp som en konstruksjon av aluminiumsplater på en treramme. Det skjedde av den enkle grunn at Jaguar ikke forventet å selge mer enn 200 XK’er det første året. Dette mer eller mindre håndbygde konseptet ble nå byttet ut med stålkonstruksjon, utviklet i samarbeid med Pressed Steel Fisher Company. Det fantastiske utseende ble beholdt, men skilte seg ut i enkelte få utvendige detaljer.
Fantastisk motor
Under karosseriet som altså kom i stål var bilen ganske annerledes. Det tok nesten 20 måneders utviklingsarbeid før produksjonen kunne starte.
Hjertet i XK 120 var den epokegjørende XK motoren som var blitt utviklet i løpet av krigen, tiltenkt Jaguars kommende mark VII Saloon. Den 3,4 liters rekkesekseren legemliggjorde det beste av moderne design, med doble overliggende kamaksler som dreide rundt i et topplokk av aluminium. Kammene hadde syv opplagringer og motoren hadde en maksimal effekt på 160 HK.
Motoren ble plassert i et karosseri som egentlig var en forkortet utgave av Mark V saloon, utstyrt med William Heynes’ uavhengige forhjulsoppheng basert på torsjonsfjæring. Den nye sportsbilen fikk sin modellbetegnelse fordi den skulle kunne prestere 120 mph hastighet. I mai 1949 ble den målt til 126 mph på en veistrekning i Belgia. Ved demontering av tak og sidevinduer og montering av en plate under bilen, oppnådde den en hastighet på 132 mph. Men jeg tror nok ikke at Harald har kjørt riktig så fort med sin XK 120 DHC.
Raskest i klassen
XK 120 satte nye standarder for komfort, veigrep og ytelse for britiske sportsbiler. Helt i tråd med Jaguartradisjonen var det heller ingen som kunne måle seg med den i samme prisklasse. Cupe og Drophead Cupe versjoner fulgte, og syntes man standardversjonen var for langsom kunne det bestilles en Special Equipment (SE) pakke, som økte hestekreftene til 180. Haralds bil er selvfølgelig en Special Equipment versjon.
XK 120 produsert frem til 1954
XK 120 ble produsert frem til 1954, og ble den mest populære i XK serien med 12.078 eksemplarer bygget. Kun de 274 første bilene ble produsert i aluminium. Som tidligere nevnt altså kun 1.472 av disse var venstrerattede DHC roadsters.
Hentet i California i 1999
Harald kom via kjente i USA over et restaureringsobjekt av en Jaguar XK 120 som han reiste over og kjøpte i 1999. Ja, for det var virkelig et restaureringsobjekt. Noe en tydelig kan se på bildene. Det skal en god porsjon mot og innsatsvilje til for å starte på et slikt prosjekt. Legg spesielt merke til detaljene på bildene av bilen før jobben startet. En kan bli temmelig målløs av å se resultatet slik det fremstår i dag. Jeg la spesielt merke til bildet av dashbordet. Eller kanskje rettere sagt mangel på dashbord. Men i dag har virkelig Xk’n et aldeles nydelig dashbord restaurert fra originalt. Her har virkelig Harald gjort en fantastisk jobb. Kanskje ikke så rart da jeg erfarte at han egentlig er møbelsnekker. Da bilen ankom Åmot i 1999 var det temmelig godt timet i og med at en ny garasje sto klar. Men Harald var ikke helt klar til å starte jobben enda. Derfor ble bilen, eller kanskje vi skal kalle det objektet på det tidspunktet, heist opp og lagret på loftet i garasjen. Men i 2002 startet det store prosjektet med fullstendig restaurering. Et prosjekt som skulle vise seg og vare i 20 år. Bilen ble nemlig ikke ferdig før i år.
Hvorfor ville møbelsnekkeren restaurere veteranbil ?
Harald tilstår at han alltid har likt å skru. Derfor kom han til at en restaureringsjobb på en bil kunne være en passende syssel som pensjonist etter at han solgte sin egen møbelfabrikk. Etter å ha besøkt Harald og sett bildene av restaureringsprosessen helt frem til det strålende resultatet som befinner seg i garasjen fra 1999, kan jeg bekrefte at han har bestått prøven som bilrestaureringsekspert. Jaguaren er en fryd å se for oss som liker veteranbiler. Bilen er restaurert til 100 % originalstand. Jeg har mange ganger besøkt internasjonale veteranbilmesser i utlandet. Jeg har sett mange veteranbiler som f. eks Jaguar XK. Harald sitt eksemplar hadde hevdet seg meget god i sammenligning med biler restaurert av proffe firmaer med prislapper på hundrevis av tusener Euro. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Han har selv restaurert alle komponenter i bilen med unntak av skinnsetene som har vært en tur i Polen. Panser, dører og bagasjelokk er i aluminium på denne bilen. Harald nevner spesielt jobben med å montere kalesjen. Han forteller at en proff montør bruker åtte dager på monteringen. Harald er medlem av Vestfold Jaguar Klubb. Her har han hentet mye informasjon og inspirasjon fra gode kamerater med lidenskap for Jaguar.
Nye prosjekter
En skulle kanskje tro at man er fornøyd og kanskje litt lei etter 20 år med restaureringsjobben. Men ikke Harald. Nå er han i gang med å hjelpe sin sønn med å restaurere en Audi TT. Riktig nok en mye nyere og mer moderne bil enn Jaguaren. Men kvaliteten på arbeidet blir nok det samme. Jeg fikk se hele bakstillingen til Audien stående nyrestaurert og lakkert på en bukk innerst i garasjen. Også her lyste det god kvalitet.
Harald ser frem til mange fine turer sammen med kona i sin fantastisk flotte Jaguar XK 120 DHC som selvfølgelig er i fargen British racing green.
Til slutt takker jeg Harald og hans frue for en gjestfri, hyggelig og lærerik formiddag i Åmot.
Dag S
