Med påfølgende opplevelser
Etter 546km og 13 timer på tur i en 39 år gammel lastebil kan det konkluderes: Suksess.
Ikke har vi vunnet på Idrettsgallaen, ikke har vi mottatt noen Grammy Award, ei heller gått til topps i noen dansekonkurranse. Dog føler vi likevel for å takke de som har bidratt til å nå målet. Vi vil takke Mark Zuckerberg for at han etablerte nettsamfunnet Facebook, vi vil takke Arne Lunner for skarpe observasjoner og fremragende utførte los-oppgaver, vi vil takke alltid positive lastebilreparatør Lars Hagavold, vi vil takke formannen for økonomisk støtte til ekspedisjonen, vi vil takke Riis Bilglass for lån av stativ, vi vil takke Bjørn Pedersen for eksklusiv framsyning av fordums landbruksmateriell og vi vil ikke minst takke våre mødre og fedre for de aktiviteter som har ført til at vi i det hele tatt lever og får oppleve slike ting.
Bakgrunnen for denne nesten religiøse dagen er vårt flerårige søken etter frontruter til bussen vår. Det har ikke vært noe enkelt prosjekt. Det kunne vært enkelt hvis vi hadde hatt den nette sum av kr 100.000,- eller mer til formålet. Da kunne vi fått laget nye ruter i Finland. Vi har søkt med lys og lykte både i Norge og utlandet uten hell. Så plutselig dukker det opp et bilde på Facebook av et bussvrak med frontruter som ligner vår buss sine. Vraket kommer som vår buss opprinnelig fra Lier Karrosserifabrikk. Det ene fører det andre med seg og Lars Hagaviold og redaktøren legger ut på tur med 1975 Ford D0810. Hadde vi visst at det skulle bli 55 mil denne dagen hadde nok skepsisen vært større enn forventningene, men det gikk helt smertefritt på alle måter. Vi traff en hyggelig kar ved navn Arne Lunner på en bensinstasjon ved Hamar og satte kursen rett inn i ulvens revir, dvs tjukke skauen. Inni skauen på en gjengrodd og nedbrent gård åpenbarte det seg en hel masse dritt i form av busser, traktorer, biler og mye annet rart.
