Imponerende innsats - også ungdom deltar
Året da ingenting stemte. 2020. For oss i Motorhistorisk Klubb Drammen skjer det ikke så veldig mye. Det samme gjelder Norges lengste museum, Krøderbanen. Mange har kjørt med tog på denne banen. Gjennom vakre kulturlandskaper, langs den gamle veien til Hallingdal og gjennom lys furuskog. Fra Vikersund til Krøderen, der banen før i tiden korresponderte med dampbåt som gikk videre til Gulsvik. Jernbanen, som for lenge siden het Norges Statsbaner sysselsatte mange mennesker. Blant annet redaktørens oldefar som var banevokter nettopp på Krøderbanen. Han hadde datidens firmabil, pedaldrevet dresin parkert ved linja rett nedenfor uthuset sitt. Etter forlydende hadde han også ei elskerinne boende i det uthuset. Type det gitt. Harajeger og horebukk.
Noen har sikkert vært innom depotet på Kløftefoss. Mange i klubben vår som må bli et par hundre år for å bli ferdige med alle sine prosjekter, men folket som holder på med Krøderbanen må nok bli adskillig mye eldre. Men hva hadde livet vært uten vyer, planer og mål. Det er en imponerende samling vogner, lokomotiver, deler og bygninger som bare delvis skjuler seg innpå furumoene. For en innsats disse folkene yter. Vi som vanlig bøyer oss ydmykt i støvet når noen har fiksa en gammel lastebil, vi må nok bøye oss tvekrokete av beundring over hva disse folkene får til. Spesielt morsomt var det å se at det var yngre folk i dugnadsgjengen. Både gutter og jenter. Hvertfall ei jente....
Andre august åpner årets sesong. Sent, men godt. Og kort, men godt. Fordi man mangler penger til utskifting av sviller og vedlikehold av materiell blir det i år som i fjor bare kjørt mellom Krøderen og Kløftefoss. Med motorvogn. Forhåpentligvis blir det atter kjøring på hele strekningen mellom Vikersund og Krøderen. Med damp som seg hør og bør.
Hvor viktige alle disse entusiastdrevne institusjonene er ser vi spesielt godt i disse tider. Vi ser hvor viktig vårt eget anlegg er, og vi ser hvor viktig anlegg som Krøderbanen er.
Asle
Se bilder fra utflukten:
