En dag på tur. Med nytelser og overraskelser.
Vi var to tonn mannfolk - eller seksten stykker om man vil - som entret vår eminente klubb-buss i strålende vær tidlig morgen lørdag 14. april. Sjåføren, som også er forfatter av disse bevingede ord nærer et ekte og dypt hat overfor syndepølen Oslo by. Denne møkkete prikken på verdenskartet besøkes særdeles sjelden. Derfor er man også dårlig kjent. Så da et bussfelt gjorde en brå avstikker mot styrbord side gikk det litt i ball og vi ble dirigert mot Gjøvik. Hjemstedet til Mjøsas Svane. Mye koseligere der, men det var ikke dit vi skulle. På tross av Herr Regstads varme og detaljerte omtale av ei pølsebu i byen ble det altså ingen tur til Gjøvik. Derimot suste vi bakveien inn mot Hellerudsletta, på seks hjul med 75 punds trykk i hvert av dem.
Vel inne på de store parkeringsplassene gjør vi en kjapp vending og setter kursen for hovedinngangen. En fyr med gul vest som voktet en sperring over veien åpnet resulutt da han skjønte våre hensikter. Som en av svært få fikk vi kjøre helt til hovedinngangen. Etterpå skulle vi skjønne hvorfor. Vel inne og godt sortert i en kø ble sjåføren bedt om å vise et kort. Et kort? Ja et kort av en type som var helt ukjent, men som altså ville ha innvilget oss en solid grupperabatt. De trodde vi var en institusjon som var på tur. Skal man være helt objektiv så er det vel nærliggende å tenke på psykiatri. Åkke som, vi hadde ikke noe kort og måtte pent betale. Men parkeringsplassen utafor døra fikk vi beholde. Fin buss da.....
Vel inne var første oppgave å finne MHK Drammen sin stand. Vi fant den. Med formann, nestformann, stortingsmann og en påsa seigmenn. Flott stand med Ungdomsgruppas Transit, med motorsykkel og diverse biler. Absolutt en fin måte å promotere klubben og Burud på. All ære til de av dere som har organisert alt dette.
Classic Car Show kunne framvise et stort antall kjøretøyer som representerte et enormt antall timer utført arbeide, og ikke minst representerte store verdier. Her var kliss nye ting, og hundre år gamle sådanne. Definitivt verdt turen å få se alt dette. Åse Kleveland var på plass med sin Saab Sonett i anledning deres gullbryllup. Hun skulle sågar stå å scenen og remje. Det var kun Tore F som synes at hun var deilig, og han ble resolutt nedstemt da han foreslo å overvære en konsert som sikkert ikke gagnet fra før av frynsete nerver.
Så etter drøye tre timer entret vi atter bussen vår og satte kursen for ei kro oppi et bekkejuv. Noen spiste fisk, mens andre spiste mat. Gode og mette la vi ut på siste etappe mot Ælvebyen Drammen med tilstøtende bygder. Etter ni timer på tur var alle hjemme på egen terrasse, med unison enighet om at dagen hadde vært fin. Blide mennesker med felles interesser kan ha det svinaktig fint sammen. Og sånn hadde vi det idag. Se bilder her:
Kanskje er det Lier Traktor sine magneter som gjør at bussen me V8 bensin ikke sluker mer enn drøye 2,5 liter på mila. Slett ikke verst forbruk.
Neste felles tur går til brannbil-treff i Skien. Lørdag 2. juni. Vil du bli med så meld fra.
