«BURUD 105» første mai ble vel en suksess……..
Dæven hvor moro enkelte ting er🙂
Hvordan får man slike gale idéer som å forsøke å samle drøyt hundre gamle lastebiler? Som så mye annet startet også dette over et ølglass. Det var pølseparet Sønju fra Verp som ville at undertegnede enda en gang skulle arrangere lastebiltreff. Mjuke, medgjørlige og lettrørte som enkelte av oss blir etter inntak av malt og humle, ble det hele bestemt og vedtatt etter en konferanse på rundt førti sekunder.
Det viktigste med et slikt arrangement er markedsføringen. Det kommer ingen hvis ingen vet om det, derfor ble innbydelser og påminnelser spredd det meste av vinteren og helt fram til selve dagen. Spredd i sosiale medier, på nettsider, i jungeltelegrafen og som annonser.
Dagen opprant med perfekt vær og det begynte å strømme på sakte, men sikkert en god stund før offisiell åpningstid. Som vanlig mye Volvo og Scania i alle mulige variasjoner, en god ladning med Mercedes, MAN og Ford og noen Folkevogner ispedd mer sjeldne fugler som trehjuls Tempo, pedaldrevet Paulsen-cycle, Steyr, Magirus, Studebaker, Willys og Renault. Treffets eneste tilreisende buss var også eneste DAF. En eneste førkrigs bil var skuffende alene, men Chevrolet’en fra midt på trettitallet hadde selskap av en slektning fra det første etterkrigsåret. Alltid er det imponerende å se uoversiktlige amerikanske lastebiler med akselavstand lik verdensrekorden i tresteg og med sving som en agurk med EU-standard, imponerende å se hvordan de blir håndtert under trange forhold. I fall det skulle oppstå vanskelige situasjoner var det selvsagt både politibil og ambulanse på plass. Og ikke mindre enn tre tungbergere. Her skulle alt kunne løses.
En av disse bergerne fikk lov å jobbe litt også. Treffets attraksjon var en 1954 Mercedes Unimog som ikke hadde gått for egen maskin på et femtitalls år. Å starte den var lettere sagt enn gjort. Nyladede batterier ble fort trege, men som kjent lærer nøgen kvinde at spinne. Vi satt av et høl ved siden av Unimogen i fall det skulle komme en bergingsbil. Og det kom det som nevnt, men en adskillig større doning enn hva vi hadde forestilt oss. Den fikk så vidt plass i hølet, men den hadde strøm i overflod. Dieselpumpa på den gamle var dog ikke samarbeidsvillig så oppstarting måtte oppgis. Gikk bittelitt på startgass da..
Som i alle andre sammenhenger så er ikke bilene det viktigste. Dog er det jo slik at for de av oss som ikke lar oss imponere det aller minste av tyske og engelske saker uten tak så setter det en spiss på det hele at biler består av jønn som ikke behøver måles med mikrometer. Det viktigste er menneskene. På «Burud 105» var det mange mennesker, mange hundre, kanskje tusen mennesker som møtte opp for å se på åtti lastebiler. Parkeringsplassene var stappfulle, NAF hadde fem batteribiler som gikk med små vordende sjåfører hele dagen. Å telle mennesker er ikke lett, å telle pølser og is er lettere. Omsetningen i pølsebua slo den forrige rekorden med 40%. Førti prosent!!!
Det gjenstår å takke alle involverte, tusen takk til alle store og små som besøkte Burud denne dagen, alle kompisene mine som tok hver sin del av jobben, sponsor RøhneSelmer Drammen & Lier, NAF, værgudene og selvsagt de iherdige maurene som trakterte alle gjestene med pølser, brus, is, vafler og kaffe – Bjørn og hans kobbel av blide damer, Liv, Kirsti og Erna hadde de tøffeste jobbene. Det første som gikk tomt var rå løk, så gikk man tomme for is, deretter lomper og brød. Luksusproblem. Luksusproblem er det også at det er nesten umulig å ta gode bilder når det er folk overalt.
Velkommen tilbake alle sammen – med og uten gammel bil eller motorsykkel.
Når du kommer tilbake, ta gjerne en tur innom verkstedbygningen og gjør deg kjent med hvor hjertestarter og førstehjelpsmateriell befinner seg. Defekte dieselpumper kan vi leve med, defekte blodpumper er verre.
Asle Wang – yrkeskjøretøytreffgeneral som storkoste seg. Nattkjøring neste🙂
Tekst & foto: Asle Wang
