Artikkel
Her kommer nok en fortelling i serien «Frodes beretninger».Denne handler om knottproduksjon. Knott ble brukt som alternativt brennstoff til biler/motorsykler under krigen.
På MHKD-møtet på Burud 2. februar, vil det bli vist en 20 minutters film om dette temaet: Vedgassdrift av en lastebil. Møt opp, og få med deg dette!
Knottfabrikken i Asker.
På Tveiter gård i Asker ligger den siste gjenlevende knottfabrikken i Norge.
Under 2. verdenskrig fra 1940 til 1945 var det som kjent stor knapphet på bensin, og mange biler ble ombygd for å kunne kjøre på ved-gass, som ble utviklet av å varme opp ved/knott.
Veden ble kappet i småbiter og klyvd opp til det vi kaller knott. Brikkene kunne ikke være større enn 5 x 5 cm. Dette for at knotten skulle pakke seg så tett som mulig. Dess mere luft det komtil, dess raskere brant knotten opp. Det gjaldt jo å få knotten til å vare så lenge som mulig.
De beste tresortene å lage knott av var skrot-ved som or, osp og liknende. Bjørk, gran og spesielt furu ville skape for mye tjære og sot som igjen tettet generatoren. Den aller beste tresorten å lage knott av var svartor. Den var hard og fin, og holdt lenge.
Knotten ble kappet, klyvd, tørket og pakket i sekker, før den ble kjørt ut til brukerne.
På en tur fra Oslo til Trondheim kunne det fort gå med 500 kg (eller 30 sekker) knott. For å få full effekt, måtte man ofte ut og stake. Dette var særlig viktig før bratte bakker.
Jan Tolfsby
De mest brukte vedgass-generatorene man brukte i Norge var utviklet av en franskmann som het Georges Imbert. Han hadde fått patent på vedgass-generatorer for biler, motorsykler og liknende før krigen.
Askermannen Albert Hjort hadde også patentert en liknende variant.
Knottfabrikken på Tveiter gård er restaurert av «Karagruppa» i Asker skiklubb.
Knottfabrikkes, slik den ser ut i dag.
TrBj/ Fortalt av Frode Holm
