Artikkel
Litt mer historie fra klubbens spede barndom:
Tanken om å stifte en «gammelbil-klubb» ble mer og mer modnet gjennom «kaffe-treffene» ute i billakerings-verkstedet til Tore Ødegaard (onkelen til nåværende medlem Kjell Ødegaard).
Foto: Øivind Langeland
Dette lakkerings-verkstedet hadde opprinnelig vært ei gammal bondesag som lå langs veien fra Åskollen innover mot Lindum fyllplass. Dette ble et populært tilholdssted for veteran-interesserte karer. Her ute fødtes også idéen om å lage en publikasjon, «Gammalbilposten», og Øivind Langeland tok på seg jobben og ble utnevnt til redaktør for bladet.
Etter hvert som interessen økte og «kaffe-treffene» trakk mere folk, ble lokalene til Tore for små, og da han fikk til en avtale med Glassverket Idrettslforening om å bruke deres gamle klubbhuset deres, skøt arbeidet med å danne en «Gammalbilklubb» og stiftelsesmøtet ble satt til 18. oktober 1972.
Mads Jostad (far til dagens medlem Erik Jostad) ble valgt til ordstyrer, og han ledet møtene inntil det første styret formelt var stiftet. Man utsatte valg av et formelt styre inntil man fikk fastslått interessen for klubben på det rene, og initiativtakerne til møtet fungerte som et arbeidsutvalg, med Mads Jostad som møteleder, Øivind Langeland som sekretær og redaktør for Gammalbilposten og Tore Ødegaard som kasserer.
På første høstmøtet i 1973 hevet det seg sterke røster om å avholde generalforsamling med valg av klubbens første formelle styre. Arbeidsutvalget fikk mandat til å fungere som valgkomité og datoen for generalforsamling ble satt til 3. oktober 1973.
Det første styret fikk følgende sammensetning:
- Formann: Alf Bryhn,
- Nestformann: Per Gran-Henriksen,
- Sekretær: Bjørn Sand,
- Kasserer: Tore Ødegaard,
- Styremedlemmer: Gunnar Kristiansen,
og Ingar Evensen
Klubben fikk etter konkurranse og avstemming navnet Motorhistorisk klubb Drammen, og man valgte klubbens første sekretær, Bjørn Sand's forslag til klubb-emblem:
Emblem-forslag som ikke nådde helt opp:
Litt mer om Mads Jostad:
Mads Jostad drev tannlegepraksis i Svelvik sammen med sin kone Anne Ragnhild, men det sies at Mads var mer interessert i å skru på gamle biler enn å stå å trøkke amalgan inn i høltennene på Svelvikinger. Det var A Ford som sto Mads' hjerte nærmest og selv hadde han en 1928 modell 2 dørs A Ford Tudor som bare ble omtalt som «Presteforden». Dette fordi Forden visstnok hadde tilhørt en prest. Som nevnt drev også tannlegepraksis og blant kundene var direktøren på Drammen Slip & verksted, Yngvar P. Berg. Herr Berg eide en mektig fin, strøken gammel Cadillac fra tidlig på 50 tallet og han visste at Mads var interessert i gamle biler. Etter mye prat fram og tilbake inngikk Mads og herr Berg følgende avtale: Yngvar P. Berg skulle få gratis tannlegebehandling livet ut mot at Mads fikk overta Cadillac'en vederlagsfritt. Og slik ble det!
Mads solgte bilen videre etter noen år da han synes Cadillac'en ble for stor og tung, hav var jo tross alt en ihuga A Ford mann.
Visste du at......
MHKD har vært en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av et felles veteranbilmiljø i Norge, og spesielt klubbens første og mangeårige formann, Alf Bryhn, bidro sterkt til å få dannet et felles talerør for landets motorhistoriske klubber som kunne tale klubbenes felles interesse for billig og god forsikring og være et sterkt felles talerør for klubbene inn mot myndighetene. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som LMK (Landsforbundet for Motorhistoriske kjøretøyklubber) hvor Per Løken og Frode Holm deltok på stiftelsesmøtet i Oslo på vegne av MHK Drammen. Så på mange måter burde vi kanskje gitt Alf Bryhn mye av æren for at vi idag har LMK.....
Visste du at.....
MHK Drammen var med på å starte det som etterhvert ble til Ekebergmarkedet?
Det begynte med at en gjeng fra Drammen, Oslo, Sandefjord og Bergen møttes årlig på Roløkken Camping på Nesbyen for å ha «bagasjeroms-marked». Dette startet i 1973 og skjedde samme helg hvert år under Hallingmarken, endel år framover. Etterhvert som det ble større ble markedet flyttet til NVKs (Norsk Veteranvogn Klubb) anlegg på Frysja i Oslo i to år, videre til Vinterbro i fire år, så Nesodden i to år for det endte opp på Ekebergsletta i 1987, hvor det fremdeles arrangeres marked 2 ganger i året. Markedet er fremdeles stort, men mange i veteranmiljøet synes dette markedet etter hvert har mistet mye av sjarmen som marked for oss veteran-interesserte, ved at det stadig blir mer «kopper og kar» en det som var markedets opprinnelige idé, nemlig deler til våre kjære veteranbiler og -sykler.
TrBj/For Frode Holm
