Veterandagene på Magnor blir arrangert annet hvert år. Og altså i 2018. Det som gjør Magnor så spesielt er omfanget og mangfoldet. Her er det mopeder og speedway-sykler og kjøring i tønne. Her er små og store biler fra microbil til vogntog. Her er custumiserte og hotrods, her er låvefunn og overrestaurerte glansbilder. Rallybiler og traktorer, motorsager og digre stasjonærmotorer. Også er det eierne til alle disse raritetene - og publikum - her er det figurer som Kjell Aukrust ville elsket. Men også her var det lite biler fra før krigen, samtidig som det er litt trist å se at lastebil er synonymt med halvgammal Volvo eller Scania.
Hamburgerne var minst like dyre og dårlige som forrige gang, men det var både forventet og i orden. Det som ikke var i orden var at man sluttet å slippe gamle kjøretøyer inn på plassen, under påskudd av at det var fullt. Vi kom ikke inn med bussen vår og det la en vesentlig demper på stemningen blant deltagerne. Spesielt da vi fikk se at det slett ikke var fullt. Det så ut til å være færre biler i år enn det har vært før. Og til alt overmål var det haugevis av bobiler og moderne campingvogner inne på travbanen. Dette var skikkelig dårlig organisert, og da det ble påpekt overfor flere funksjonærer så var det ingen som tok ansvar for noen ting. Drit og dra Lions på Magnor, her har dere en jobb å gjøre til neste gang.
På tross av disse irritasjonsmomentene hadde vi som vanlig en fin tur med bussen. Mange andre fra klubben vår traff vi der inne og praten gikk løst og livlig i alle retninger.
Se bilder her
