Årkvislan - en del av sjela på Burud

Man amputerer ikke et bein for å slanke seg

Noe like dumt vurderes gjennomført.

 

Årkvislan - klubbens bergingsbil - har noen fått for seg at skal selges. Årkvislan, en 1970 Ford D550. Ikke Custom Cab som mange kaller det. Custom Cab er et utstyrsnivå, D-Serie er modellbetegnelsen. 

 

Årkvislan har sitt navn etter funnstedet. På Årkvisla i Lier sto bilen til forfall, nedsunket i en krattskau der halvparten av verdens mygg også holdt til. I 2009 var den gamle lastebilmekanikeren Lars Hagavold og redaktøren på flere utflukter før bilen etter over ti års stillstand hostet i gang og røykla hele Lier. Siden den gang har dugnadsgruppa utført masse jobb på bilen. Tatt alt av bremser, lakkert og foretatt masse oppgraderinger. Vi reddet den fra skrothaugen. Vinsj ble vi påspandert av Arctic Trucks, mye av det øvrige har vi fått fra andre hold. Både i form av varer og penger. 

 

Denne bilen vil man altså selge den til fordel for en tilhenger fordi den er tungvin. Alt vi driver med er tungvint, det er det vi liker. Og de av oss som har erfaring fra en arbeidsplass med henger vet hva det fører med seg av problemer.

 

Henger eller ikke henger, man selger i hvert fall ikke sjela si. Denne bilen som har vært med på nesten hele den suksessfulle reisen til Norsk Motorhistorisk Senter er en del av senterets sjel. På lik linje med bussen og pølsebua. Hvem tør forresten foreslå at vi skal skaffe oss en ny buss fordi den gamle er tungkjørt? Årkvislan har sjel og som nevnt er den en del av sjela til Burud også. Den har ikke bare fraktet biler - blant annet mye større biler enn hva en henger kan ta - den har fraktet materialer og skilter og masse rart. Det er fllstendig historieløst bare å tenke tanken at denne koselige bilen skal vekk.

 

Blir konklusjonen at salg skal skje er det dugnadsgruppa som kommer til å kjøpe, så sjela blir bevart, men det er så usigelig dumt og tankeløst. Redaktøren og dugnadsgjengen anmoder styret med formann Tesla-Olsen i spissen om å ta til fornuft og ivareta vår egen historie. Vi er en motorhistorisk forening, ikke en utleier av tilhengere. 

 

Asle

 

Siste: På medlemsmøtet 4. oktober ble det bestemt at Årkvislan fortsatt skal ha sitt hjem på Burud. Hva det blir til med henger er foreløpig uvisst.

 

 

Her er bidragsyterne listet opp

På redningsoppdrag

Stakkars Årkvislan til venstre, sammen med samboer Grisehuet