En liten Bedford-historie.....

....uten slutt, men med en artig fortsettelse. Se nederst i artikkelen

 

Tidligere i høst skrev vi om en 1934 Bedford som lå til salgs på Finn. Opel og Bedford-forhandleren i Tønsberg kjøpte sin tid bilen av en kar fra Hokksund ble det fortalt,  og restauerte den over noen år. Den har nå stått ubrukt en periode. Redaktøren var og kikket på denne yndige lille lastebilen. Bilen med et førerhus så innmari trangt at selv ikke slanke, smekre redaktøren (kommentarer frabes) fikk plass bak rattet. Bilen skal være en av de aller eldste Bedforder her til lands. Bilen har nå fått et nytt hjem et sted sørpå i landet. Som ny gikk den på en gård i Lier. Etter et langt liv ble den byttet inn mot en annen en gang på 70-tallet. Automobilkompaniet var det som tok denne bilen i bytte, og der jobbet Jan Sandholt på verkstedet. Han ble spurt om han ville kjøpe en gammel Opel Blitz, en Opel som altså var en Bedford. Forhandlinger om kjøp ble gjennomført og Jan overtok eierskapet. For den nette sum av ti kroner!!! Og selgeren fikk ei hel krone i provisjon. Bilen ble kjørt for egen maskin hjem til Krokstadelva - altså ikke Hokksund. Jan som på den tid holdt på med sin 1927 Chevrolet hadde bruk for penger til ny kalesje og solgte altså Bedforden til Tønsberg. Med en avanse på femten tusen prosent. Da går det an å handle ja........

Hei, kom tilfeldigvis over historien om Bedforden dere har lagt ut på deres klubbside 29.11.16. 
Jeg er den heldige eieren av denne bilen nå. Den manglet forgasser, så jeg må innrømme at jeg var veldig usikker på på hva jeg egentlig kjøpte i høst. Var motor og drivverk ok? Mulig å finne forgasser til den? Hadde gjort noen søk på nettet i forkant, og var egentlig ikke sikker på hvordan deletilgangen var. Noe fantes, men i motsetning til feks Ford, var det lite å hente av både deler og info. Jeg fraktet  bilen på tilhenger hjem til Gyland i Vest-Agder. 
Selv om jeg lå litt lavt i terrenget med at jeg hadde handlet bil (ikke noe moro å innrømme at en har handlet katta i sekken) , gikk tydeligvis jungeltelegrafen raskt. Få dager etter at jeg fikk bilen hjem ringte en nevø og sa at bestefaren hadde en bedford, et skogsvrak, stående her i bygda. Tok turen bort, og konstaterte at her var en forgasser. Selv om bedforden var hensatt for ca 40 år siden, løsnet bolter lett. Denne bedforden var litt nyere enn min, trolig slutten av førtitallet eller begynnelsen av femtitallet. 
Bestilte overhalingssett fra England, og monterte inn forgasseren. 
De fleste som har vært med på dette kan helt sikkert kjenne seg igjen i spenningen en føler på når en gammel motor skal fyres opp, og for min del var det jo litt avgjørende med tanke på om dette var en bil jeg ville få noe glede av å kjøre, uten store kostnader med overhaling av motor.
Utrolig nok, og til min store glede, startet den med en gang. Med litt justering av forgasser, tenning og ventiler ser det lovende ut for kommende sesong.
Oljetrykkmåler var byttet ut til en moderne VDO klokke, men heldigvis fulgte den originale med. Denne ble åpnet, rengjort og justert og fungerer nå utmerket. 
Original tankmåler og giver var montert,  men virket ikke. Samme prosedyre her, åpnet instrumentet og fant en løs hårtynn kobberleder som møysommelig måtte loddes på plass. Etter å ha sørget for at jording av giver var ok, fungerer også denne nå.
Akkurat nå er det dynamo og lading som det jobbes med, men det tror jeg skal være en smal sak å løse.
Dere skriver at bilen kanskje er landets eldste bedford. I et forsøk på å få tilgang på deler og info har jeg blitt medlem av et britisk bedfordforum på facebook. Reaksjonen fra enkelte medlemmer der er at bilen kanskje er den eldste og eneste venstrerattede type W som eksisterer på kloden. Akkurat det er ikke så viktig for meg, men at den er litt sjelden er det ikke tvil om. Alle bedforder fra tredvetallet som ble produsert for eksport fikk tilføyd "British" over bedford i grillen.
Som en kuriositet kan jeg bekrefte at hytta er trang, og jeg er lang, så når denne skal på langtur, må seteryggen løftes ut. Komforten er ikke så viktig når en skal på tur. I sommer kjørte vi til Oslo med Ford A brannbil fra 1931, en tur på ca 100 mil tur-retur. 
Veldig moro å se bilder fra før bilen ble restaurert. Finnes det flere hadde det vært stas å se disse.
Med vennlig hilsen 
Vidar Søstrand, Gyland.

Bedford over og bare Ford under