En strålende varm sommerkveld ble det onsdag 19. august. Besøket på Burud var i flere timer tett oppunder de lovlige 200 personene. Til sammen var det bortimot 300 innenfor portene i løpet av kvelden.
Som vanlig et frodig mangfold av kjøretøyer og personer. Noen ytterst få under skolepliktig alder og en hel masse mer eller mindre utlærte originale skruer med og uten følge av sine bedre halvdeler. Og et par bikkjer selvsagt. Kiosksalget gikk over all forventning. Likeså loddsalget på Volvo-valpen.
Så godt gikk pølsesalget at bua gikk tom. Da er det sannelig godt det ikke er så langt til nærmeste dagligvare. Klubbens kasserer kastet seg i sin sportsvogn med lommene struttende av penger og shoppinglyst i sinnet. Vel tilbake lot imidlertid ikke bagasjerommet på den lille riskokern seg åpne og det ble stor oppstandelse. Det var ikke som i Leif Justers tid at pølsemakeren var forsvunden, nu var det selve pølsene som var forsvundne. Utallige metoder ble prøvd for å åpne det gjenstridige lokket. Først da de aller fleste hadde forlatt den motorhistoriske arena lyktes man. Skal man tillate seg å være litt skadefro oppi det hele, så skal det sies at det var særdeles tilfredsstillende å se nær sagt hele styret i arbeid. Godt var det uansett å få ut pølsene ellers hadde det nok raskt lukta lik av den gamle Datsunen, så varmt som det var.
